Rosario

Da har jeg endelig kommet meg til målet, som er en skole i Rosario, i Argentina. Her skal jeg være på den orientationcampen i en uke. Vi er ikke så mange, hvis jeg ikke tar for feil er vi mellom 20 og 30, og dette er da alle som reiser til Argentina med WEP som samarbeidsorganisasjon, tror jeg :P Jeg liker folkene veldig godt, største delen av dem er fra Nederland og Tyskland, og så er det meg, han fra Sverige, en fra Italia, og en fra Sveits, som reiser "alene".

Til nå har vi ikke akkurat gjort så mye, vi ble litt forsinket fordi flyet til hun ene kom ikke så vi måtte vente, men derfor hadde vi ikke spansktimer på fredagen. Vi hadde et lite møte med coordinatorene våre, de var veldig kule, og jeg likte at de var litt unge, hvis ikke torr jeg det fort hadde blitt litt tørt. Så fikk vi endelig vaska av oss flylukta, og så spiste vi vårt første måltid her i Argentina!

Som dere sikert forstår har jeg ikke sett så mye av Argentina enda, men det endrer seg nok fort. Jeg er ikke helt sikker på hva som er planen de neste dagene, jeg har ikke fått sett så nøye på dagsplanen, men siden det herved er nettverk her på skolen, så blir det vel noen oppdateringer i løpet av uka, og da skal jeg prøve å få med noen bilder, for jeg forstår at det er mye gøyere for dere å lese da ;)

Ellers har jeg også spist frokost, og det var som jeg trodde. Vi måtte drikke noe varmt, enten kaffe med melk, te eller mate, hvis noen prøvde å si nei så hun rart på oss og gav oss noe likevel :P I tillegg alt vi fikk å spise var en liten croisant med noe skikkelig klissete og søtt på, men jaja :P Jeg kan bli vant med teen, men den croisanten tror jeg det blir verre med :P

Det ble visst et innlegg til...Snakkes snart!

Tuva

Argentina!

Hei hei, jeg skriver nå bare et kort innlegg så dere vet jeg er her. Ja nå har jeg sovet den første natten her, og snart skal vi ha spansktimer. Jeg ville bare si at flyturen gik fint, og jeg lever. Her er klokken nå ti på 9 altså vi ligger 5 timer bak dere, tror jeg, sånn hvis noen lurte på tisdforskjellen.

Det er veldig tett program men skal prøve å få inn noen innlegg! Det er nemlig nett her...

Tuva

13 timer igjen..

Ja nå er det bare 13 timer igjen og jeg er endelig klar. Kofferten er på plass, og jeg har sagt hade til alle, så nå er det siste kosekvelden med familien som gjenstår. Jeg sa jeg skulle legge ut noe om orientation campen men jeg orker ikke skrive det, så dere får et bilde.

 Det kan være dere får et emosjonelt innlegg imorgen fra enten Oslo eller London, når jeg har sagt hade til mamma og pappa, og Oda, men det kommer litt an på dagsformen.

Tuva

Ikke lenge igjen :S

Nå kjenner jeg tårene presse på oftere og oftere, og jeg har ikke så mange igjen å si hade til. Det har vært skikkelig hardt, og jeg har sagt hade til mange jeg ikke hadde lyst å si hade til...men en gang må bli den siste, uheldigvis. En merker godt hvor glad en egentlig er i folk, når en er nødt til å si hade til dem, og ikke kan se dem på en lang stund. Jeg gruer meg til imorgen når det er absolutt siste dag og de siste farvellene til venner må tas. Men jeg gruer meg om mulig mer til torsdag morgen når jeg skal si hade til mamma og pappa, og Oda. Oda laget forresten en kjempesøt hadevideo til meg, som jeg kan se når jeg savner hjemme. Jeg tror hun egentlig kommer til å savne meg masse :P selv om hun blir enebarn...

Meen på den andre siden gleder jeg meg helt sinnsykt til å komme meg ned, spesielt til å møte vertssøstrene mine! De har vært så herlige og jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten dem! Jeg føler meg allerede godt mottatt, rart nok. Her om dagen hjalp de meg med å pakke, siden jeg hadde ikke peiling hva jeg skulle ta med. Nå har det blitt bedre da, tredje gangen med pakking gjorde susen, for nå er jeg ganske trygg på at jeg har med meg det jeg trenger. Så da er det bare småting igjen som skal gjøres.

Sommerfuglene har og begynt å jobbe på fulltid, så de neste nettene blir vel litt mer vanskelige enn de har vært til nå. Det er tusen ting i hodet mitt, og det er vanskelig når jeg ikke kan se for meg hvordan det kommer til å bli. Jeg tror heller ikke det har gått opp for meg hvor lenge det er. Jeg forstod det litt når de forklarte meg hva jeg skulle gjøre når jeg kommer til immigration officet, og det var utrolig gøy å få stempel i passet! Så dere får et bilde av det.

Ellers så er det nå 40 timer og 25 minutter til jeg sitter på flyet til oslo! Jeg tror jeg kommer til å legge ut et innlegg om Orientation campen før jeg drar, men vi får se.

Tuva

8 dager igjen...

Nå går jeg bananas...hele overetasjen er overfylt av ting fordi jeg ikke klarer å bestemme meg for hvilke av dem jeg skal ha oppi kofferten...heldigvis kjøpte jeg den største kofferten jeg fant :P Som du sikkert skjønner er jeg nå et nervevrak som febrilsk prøver å pakke sånn at eg kan bruke de siste dagene sammen med mine kjære. Det er ikke så lett, å pakke livet sitt inn i en koffert...

Sånn offisielt er alt i orden, jeg har fått visum, flybilletter, forsikring, dagsplan over campen, kontaktinformasjon, og jeg har til og med fått en reisekompanjong. Så det høres sikkert ut som om her er vi klare for tur, tvert imot, jeg er ganske stresset fordi dagene går så uhorvelig fort, og det er enda mye som skal gjøres, og mange å si hade til, og så på bare 8 dager...men det blir sikkert bedre enn det ser ut som i mine øyer :P

Tilbake til reisekompanjongen min...jeg som trodde at jeg skulle være helt alene hele veien til Buenos Aires, tok gledelig feil der, jeg har kommet i kontakt med han enslige fra Sverige som også skal til Argentina, jeg møter han i London, så det skal bli veldig deilig å ha litt selskap...Etter å ha ventet i Oslo i 5 timer. Ja, jeg skal være på interresante gardermoen i 5 timer, ikke forstår jeg hvorfor, men slik er det blitt..

Snakket forresten med Ailen eller Lenu igår, og hun sa at de skal komme å hente meg en dag tildligere for å ta meg med på en liten sightseeing i en av de store byene i Argentina, Rosario, så dette blir veldig gøy!

For øyeblikket er vertsforeldrene mine i Italia og de koser seg visstnok masse, Soledad sendte meg en epost idag og hun sa noe veldig søtt, hun sa at jeg ikke måtte være redd, fordi de kom til å ta meg imot med kjærlighet, tenk at hun sier noe sånt, jeg blir så glad!
Så nå kommer jeg til å få sove de neste dagene :D

I dette innlegget får dere også en bildeoppdatering: (Jeg tror bildene sier sitt)

Vi snakkes forhåpentligvis snart.

Tuva

25 dager igjen!

Omg nå er det ikke lenge igjen, jeg blir helt gal av å gå å vente. I et sekund gleder jeg meg sykt og i det neste blir jeg skikkelig trist av å tenke på de jeg forlater. Men sånn skal det sikkert være.

Jeg har ikke vært så flink å oppdatere, men det har heller ikke skjedd så ufattelig mye. Jeg har snakket en del mye mer med begge søstrene mine, og det er kjempe greie! Ailen har invitert meg på en sånn kostyme ting i august som skjer i byen hvert år, jeg vet ikke helt hva det går ut på, en jeg vet at det er stort, at det kommer mye folk og at vi skal kle oss ut :P Det er så gøy når hun sier at hun gleder seg til jeg kommer for da skal vi planlegge kostymer og vi skal være helt like osv osv. Hun sier at alle gleder seg, og det gjør meg veldig glad, siden jeg er en smule nervøs.

Jeg har også fått vite litt mer om skolen. Det er visst en liten skole, med få elever, men alle skal tydeligvis kjenne hverandre, og det høres jo veldig koselig ut. Jeg skal ha kjemi, fysikk, matte, engelsk, historie, geografi og noen fag til. Jeg skal også ha skoleuniform, jeg vet ikke hvordan den ser ut enda, jeg har spurt om de kan sende bilde, så når jeg får det skal dere også få se det antageligvis.

Jeg er også helt ferdig med visumsøknaden, endelig! Det var ikke akkurat lite papirarbeid som skulle gjøres der nei. Nå er jeg kjempelei av signaturer og sertifiseringer og stempler, så det er deilig å være ferdig. Nå er det nesten bare pakkingen som gjenstår, og det kommer ikke til å bli enkelt.

Gleder meg også veldig til Orientation campen, fant ut at det var en fra Sverige som også skal til Argentina! Da vet jeg at jeg iallefall ikke er helt alene :P

Tuva